"Hvis mig itte var så forelsket i dig, ville mig bli misunnelig, ja det ville mig!"

En slunken, halvgammel jomfru sier til hennes venninne Lucie; "Hvis mig itte var så forelsket i dig, ville mig bli misunnelig, ja det ville mig!" Dette er et utdrag fra Amalies Skram Lucie. Hva forstyrrer deg mest i disse setningnene? Selv la jeg mest merke til at Lucie kalte den eldre venninna for jomfru, kunne hun med sikkerhet vite dette? Neste setning leste jeg glatt forbi, uten å tenke noe særlig over den. Det gjorde dermed de andre i klassen, som mener at denne halvgamle jomfrua er lesbisk, for en jente kan da ikke si til en jente at hun er forelsket i henne?

Vel det mener jeg at hun kan. Det er ikke et vanlig ord, kanskje spesielt ikke i dag, og jeg ville ikke brukt det selv, men jeg reagerte som sagt ikke på at hun sa det. Det er en annen måte på å si at du er glad i en person. Jeg tenker mest at hvis du blir kjent med en person, og virkelig faller for hennes væremåte, kan du si at det er forelsket i henne. Akkurat som du kan si at du blir forelsket i en sang eller et bilde, kan du i en bisetning si at du er forelsket i en venninne også. Ikke i et tårevått, alvorlig tilfelle der du deklerer din kjærlighet. Men i en bisetning, kanskje med en semule humor i undertone er det helt greit og si dette. Spesielt når boka ellers omtaler forelskelse mellom gutt og jente med det tyske order verliebt. Kanskje hadde ordet i den tiden en annen betydning? Det er i allefall min mening, men så er det noen som mener at jeg ikke har så stor greie på forelskelse og slike ting heller da...(noe de forsåvidt vel kan ha rett i)

Jeg bestod foresten teoriprøven i bil!! Hadde bare 6 feil!! JIPPI!! Hehe, nå er jeg fornøyd kan du tro!! Beste råd: få den overstått, den er ikke så vanskelig. Og øv på tentamener på kjøreskolen din!!

..............mig er fryktelig forelsket i dig..............